Dag 2 – Sterke inntrykk fra dissident

Etter en litt sein natt i går, tror jeg vi alle var litt morgengretne da vi måtte opp til frokost. Mat i magen gjør sitt, så humøret var snart på plass til litt arbeid. Jeg skrev saken om kinesiske Fang Zheng fra gårdsdagen på fredssenteret. To forsvant på pressekonferanse, mens jeg og tre andre gikk ut for et forsøk på å treffe noen av dissidentene fra Kina. En dissident er en person som aktivt har jobbet mot et lands styremåte, særlig diktatur, og i denne sammenheng har mange av disse fra Kina tatt turen hit til Oslo. Vi fikk ikke øye på noen da vi var ute første turen.

 

 

Lunsj ventet på McDonalds, før vi tok nok en tur bort til Grand. Denne gangen lyktes vi med et intervju fra en av de meste kjente dissidentene, Harry Wu, som viste stor interesse for vårt engasjement. Han fortalte oss litt fra hans liv i fangenskap; hele 19 år satt han i en kinesisk fangeleir, blant annet fordi han var katolikk. I Kina er dette ulovlig. Videre fortalte han om selvmordsforsøk og sult, og tiden etter at han ble løslatt. Noen år senere ble han igjen dømt til 15 års fangenskap, men denne gangen slapp han unna. Harry sier vi må fortelle folket om fredsprisvinneren, han selv og situasjonen i Kina, så landet en dag kan bli et fritt og fredfullt sted.

Dette intervjuet ga oss sterke inntrykk, og det jeg ikke forsto fra før, fikk jeg svar på gjennom denne mannen. Tenk å ha levd så store deler av sitt liv i fangenskap. Det er vanskelig å fatte. Harry Wu var utrolig hyggelig mot oss, og sa han synes nordmenn er fantastiske mennesker. Mer om dette kan dere lese her. Tusen takk for en viktig opplevelse!

På kveldens program sto den årlige nobelkonserten, og i den anledning tok vi turen til en av inngangene til Oslo Spektrum. Der forsøkte vi å få ut noen spørsmål av VIP-gjestene, deriblant nobelkomiteen, Oslos ordfører og kongen. Da alle gjestene var ankommet, tok de fleste av oss en tur på Peppes.

Dag 1 – Utdelingen

Da vekkeklokken ringte, ranglet jeg ut av senga og inn på badet. Litt over én time senere ble jeg hentet av Oda. Nede på Rena møtte vi de andre før vi kjørte til Elverum, hvor bussen ventet på oss. 06.50 bar det av gårde, og det tok ikke lange stunden før alle, bortsett fra Charlotte, var i drømmeland. Med andre ord var ikke reisen til Oslo lang. Da vi ankom bussterminalen litt før klokken ni, fortet vi oss opp til Perminalen Hotel og ble møtt av noen arbeidende morgenfugler.

Vi ble fortalt dagens timeplan og fikk utdelt ulike arbeidsoppgaver. Litt senere ruslet en gruppe avgårde til Redd Barna-konserten, tre forsvant til demonstrasjonstoget, mens resten, deriblant meg, tok veien til Rådhustrappen. Ettersom vi var tidlig ute, fikk vi gode plasser blant journalistene. Mellom NRK, Tv2, Se&Hør og andre kjente medier, sto vi klare for å ta imot gjestene til årets fredsprisutdeling. Da politikere, kjendiser, kongen, og andre faste og nye ankom, ble det flere kamper blant pressen. Noen er til og med så frekke at de sier:

- Har de like mye rettigheter som oss?!

- Du er mye større, så du kan bare be dem om å stille seg bak der.

Det er kommentarer som provoserer oss veldig, fordi vi ligger på lik linje som alle de andre, og det skal ikke ha noe å si at vi er yngre. Er det ikke bra at vi engasjerer oss, da? Tross alt fikk vi stilt mange, gode spørsmål, og resultatet kan dere lese her.

 

 

Etter to timer i kulda hadde alle gått inn, og vi gikk for å varme oss og spise litt mat. Vi slappet av en liten stund, før vi vendte tilbake til rådhusplassen. Da var seremonien over, og vi håpet på et par kommentarer om årets utdeling, uten vinneren tilstede. Det viste seg å være en sterk, følelsesladd seremoni.

Charlotte, Oda, Morten og jeg gikk rett til neste oppdrag på fredssenteret. Der var en mengde mennesker samlet for å se utstillingen. Lederen for senteret innledet omvisningen ved å fortelle om deres arbeid, uten samarbeid med Liu Xiaobo. Like etter var det en liten pressekonferanse med Nancy Pelosi, en maktfull, amerikansk politiker.

En koselig amerikansk-kinesisk journalist kom bort til oss og lurte på hvem vi var, alderen vår og hva vi jobbet for. Han sa at han var veldig imponert, og tok flere bilder av oss. Morsomt! Nå leter vi bare etter om vi har kommet ut i amerikanske aviser. Hihi :)

Vi fikk også et intervju med en kinesisk mann i rullestol, som i mange, mange år har kjempet for demokrati og ytringfrihet i Kina. Jeg skal skrive en sak om han i morgen, så lenker opp til han da den er ferdig.

Her er artikkelen fra fredssenteret.

 

To søte jenter :)

Snart klar for avreise?

Endelig har jeg begynt med pakkingen, så jeg ikke ender opp med alt i kveld/natt. Smart av meg, for i natt trenger jeg søvn. I morgen piper nemlig vekkeklokken rundt kl. 04.30. Denne kvelden byr på janitsjarøvelse, som egentlig varer til kl. 22, men jeg har bestemt meg for å gå hjem i pausen. Ettersom vi snart skal spille i kirken (søndag den 19. Hint hint!), så føler jeg at jeg i det minste må delta litt på øvelsen. Vel vel, avreise fra Rena i morgen er 06.00, så jeg regner med at drømmeland venter meg på reisen innover.

Det er ganske nøyaktig to år siden forrige gang jeg deltok på nobelprosjektet. Rart med det! :) Alle minnene som sitter igjen, og ved å lese nyhetene den andre gruppen har kommet med, får det meg virkelig til å se frem til denne helgen i Oslo. Jeg er sikker på at det kommer til å bli en lærerik og spennende opplevelse, akkurat som sist. Forskjellen er vel at jeg har blitt større, og kommer til å få enda mer ut av hvert øyeblikk som journalist under begivenheten. Vi har fått vite at det tilsammen er 400 akkrediterte journalister, og hele 24 av disse er oss fra Åmot ungdomskole. Er ikke det utrolig? Det forteller jo litt om hvor heldige vi faktisk er, som får lov til å delta på noe så stort og fantastisk som Nobel. Arne-Vegard og Geir fortjener all den ros de kan få, for disse ti årene de har fulgt elever fra ÅUS innover på Nobel.

 

 

Ikke glem å stikke innom på Ungdomsavisa :)

Siste dag før Osloturen

Denne skoledagen gikk med på oppgaveskriving i gruppene. Vi endte til slutt opp med ni sider, og alle var vi fornøyde med sluttresultatet. Selv om det ble litt hektisk, og noen av oss satt igjen til litt over to før vi ble helt ferdige, var det helt klart verdt all innsatsen.

Et av mine oppdrag i dag, var å skrive om menneskerettighetene.

 



 

“Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.”

Utdrag fra artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene, 1948

Aktivitetsdager på skolen

Når en gjeng er i veien på Nobel i Oslo, gjør resten av skolen andre aktiviteter som har med Nobel å gjøre. Ettersom jeg er på gruppe 2, og ikke reiser før fredag, får jeg vært med på to av disse “prosjekt-dagene”.

Alle trinnene er delt inn i fire grupper:

1. Administrasjon

2. Musikk

3. Kunst

4. Kultur

Jeg er på gruppe 1, hvor vi har i oppgave å lage invitasjoner, program, kontakte eventuelle spesielle personer og presse, og drive journalistikk (altså; skrive og ta bilder av det som skjer på skolen). I tillegg blir alle elevene delt inn i mindre grupper, og skal i samarbeid levere en oppgave. Den skal inneholde svar på 12 spørsmål vi har fått utdelt, som handler om Alfred Nobel, fredsprisen, årets vinner, Kina og menneskerettigheter. De andre gruppene står for underholdning, pynting, matlaging etc.

I dag fikk vi litt teori om menneskerettigheter, og begynte såvidt med oppgaven, som skal gjøres ferdig i morgen. Vi var også så heldige at vi fikk besøk av en Zumba-trener, som holdt oss i bevegelse et par timer.

På fredag blir det et lite Nobelarrangement, med Kinesisk mat, underholdning og lignende. Nesten litt synd at jeg ikke får være med på det, men jeg skal jo til Oslo, hvor ALT annet skjer. :)

Jeg må vel kanskje så smått begynne å pakke litt. Reiser jo innover om 1 1/2 døgn. Gode pakketips tas imot med takk!

 

Nobelprosjekt 2010

Nå har vi startet med forarbeid før årets nobelprosjekt. Jeg reiser inn til Oslo på fredag morgen, og her vil jeg holde dere oppdatert. Følg med!  : )